RFID - (Radio Frequency IDentification) - teknologi for innhenting av informasjon.

Benytter elektroniske brikker for oppbevaring av data. Brikken som også kalles en “elektronisk etikett”, eller  “sender” består av en RFID chip og en antenne. Fordi det sendes i kilohertz, megahertz og gigahertz båndbredde kan brikkene enten være batteridrevne, eller hente energi fra RF bølgene som kommer fra leseren. I de siste årene har Radio Frequency Identification (RFID) i stadig økende grad blitt anerkjent av markedet. Evnen til å identifisere objekter via radio signaler uten direkte kontakt bidar til økt effektivitet innen en rekke områder. Et basis RFID system består av såkallte “tags” - altså RFID brikker, antenner, og lesere. Kilden til leserens radiofrekvens (RF) er enten en integrert eller separat komponent. Leseren sender RF signaler over et justerbart område som kan defineres som en „lesesone“ Brikken reflekterer en liten del av denne RF energien tilbake til antennen.Disse radiobølgene registrerer brikkens unike identifikasjonskode og annen lagre informasjon.

Antennen vidersender signalet til leseren som eventuellt kan legge til informasjon som f.eks dato/tid til brikkens ID kode og lagrer dette i et bufferlager. Leseren kan sende brikkens ID kose til kundens forretningssystem for videre benyttelse, hele prosessen tar kun millisekunder.

I likhet med strekkoder kan RFID brikker identifisere artikler/varer. Den store forskjellen er at strekkoder må være svært nær og innen synsvidde av skanneren for å kunne avleses. RFID brikkene behøver ikke være synlige, og kan derfor ligge inne i f.eks en pakke. Avhengig av type brikke og applikasjon kan det leses i et bredt spekter av avstander. I tillegg kan RFID merkede esker som f.eks beveger seg på et transportbånd etc leses mange ganger raskere enn strekkode- merkede esker.

Serienummerering – en viktig faktor
RFID brikker inneholder mer data enn strekkoder, men en av de viktigste forskjellene er det unike serienummeret i RFIDs elektroniske produktkode (EPC). På grunn av denne koden er det mulig å spore individuelle gjenstander.

Mens en strekkode kun kan identifisere at det dreier seg om f.eks en tube majones, kan en EPC RFID brikke identifisere den spesifikke tubens identitet. I et slikt tilfelle kan sporingen avdekke at den spesifikke varen f.eks har utgått på dato.

Sporing av såkallt “livestock”, altså husdyrmerking var en av de første bruksområdene for RFID, dette samt kjøretøy og container sporing. RFID benyttes også til å spore mennesker, i  2004 satte en fornøyelsespark I Danmark RFID armband på besøkende barn. Dette gjorde det raskt og enkelt ved hjelp av lesere å lokalisere barn som hadde gått seg bort.

Passive, aktive og semibrikker

"Passive" brikker har ingen egen strømforskyning, men benytter elektromagnetiske bølger fra leseren for å drive chipen og forsendelsen av data. Passive brikker har en lav kostnad og kan lese opptil 3 meter fra leserens antenne.

"Aktive" brikker har et batteri som kan sende opp til 100 m innendørs og mer enn 300 m utendørs. Benyttes ofte til sporing av lastebiler og containere i havner, aktive brikker er kostbare og kan også settes opp til å enten sende signaler periodisk slik at lesere kan finne dem, eller vente på å bli aktivisert av et signal.

"Semi-passive" brikker, kalles også "semi-aktive" brikker, kombinerer passiv respons med også å ha batteri, dette muliggjør lyd og lyssignaler eller andre operasjoner. For eksempel kan en semi-passiv brikke som sitter på en nedkjølt vare inkluderes en sensor som sier fra dersom temperaturen synker under et visst nivå i løpet av transport.  

Gjenbruk vs engangsbrikker

RFID brikker for applikasjoner som styrer passering av veibommer og sporing av f.eks containere skal tåle årevis med bruk. Som mange vanlige elektroniske komponenter er disse brikkene utsatt for fysisk påvirkning og er derfor ofte støpt inn i f.eks plast for beskyttelse.

Den andre varianten er merking av emballasje som benyttes i en langt kortere periode og som deretter destrueres. Brikker som benyttes til slike kortvarige formål er oftest utformet som en etikett som limes på emballasje. Etiketten inneholder en RFID chip og antenne som sitter på baksiden.
En thermoprinter skriver gjerne tall/tekst og strekkode på etiketten samtidig som brikken blir kodet inn med rett informasjon.

RFID, ingen ny greie.

Selv om RFID ble benyttet allerede under 2. Verdenskrig for å identifisere vennligsinnede fly var det først i 1980 årene at teknologien ble tilgjengelig for massemarkedet.

Når prisen blir riktig
Enn så lenge er kostnaden på brikkene en begrensning, men når kostnaden rundt brikkene kommer ned på et lavt nok nivå er det ventet at RFID vil eksplodere i bruk innen et svært bredt spekter av områder.

Det finnes allerede supermarkeder der hele handlevognen avleses når man passerer leseren, et mulig bruksområde er at vaskemaskinen ved å lese RFID brikkene på tøyet vet hvilket vaskeprogram som skal benyttes og kjøleskap som automatisk varsler om at varer er i ferd med å gå ut på dato, bare fantasien setter begrensninger.

Kontakt oss gjerne for info: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen eller 69 88 98 99